Bibliotekseminaret i Stavanger 2020

Bibliotekseminaret er bransjens treff på Kapittelfestivalen. Hør foredrag om styrking av skolebibliotekene i Oslo, om suksessen Barnebokbad og om erfaringer med å la ungdomsskoleelever bryne seg på tekster som mange vil tenke er for avanserte.

00:11:30 “Skolebiblioteket er et paradis av bøker. Alle i min klasse blir kjempeglade når vi skal dit”. Styrking av skolebibliotekene i Oslo, med Cathrine Bergan. Hun er fagansvarlig for skolebibliotekutvikling i utdanningsetaten i Oslo kommune og jobber med å utvikle en ny utviklingsplan for skolebibliotekene. Hun er lektor med mastergrad i lesing og skriving, har lang erfaring som skolebibliotekar og er nestleder i skolebibliotekarforeningen.
Vedlegg:
Skolebibliotek_kvalitetsplan2020_Oslo og Skolebibliotekstandard_UDE_2020_Oslo

00:59:03 Barnebokbad, en metodikk for å jobbe med dybdelesing og litterære opplevelser i skolen, med Vilde Kamfjord. Hun er kulturformidler og forfatter, og har utviklet metoden bak barnebokad sammen med filosofen Pål Brekke Indregard. Hun har jobbet som produsent for DKS i mange år, med hovedvekt på litteratur og fokus på elevenes utbytte av kunstopplevelsen, sitter i styret i UKM Norge og utgav i 2019 barneboken På omveien hjem.

01:53:45 Ungdom og lesing, med Margrethe Sønneland. Hun er førsteamanuensis i lesevitenskap ved Lesesenteret i Stavanger, og disputerte høsten 2019 med avhandlingen Teksten som problem – En studie av litterære samtaler i ungdomsskolen, der hun ser på elevers møter med vanskelig tilgjengelig tekster av Kafka, Raymond Carver og Roy Jacobsen og hva slags engasjement denne litteraturen skaper.
Presentasjon: Ungdom og lesing_Margrethe Sonneland

Arrangør: NBF Rogaland, i samarbeid med Sølvberget og Rogaland fylkesbibliotek

Bibliotekpolitisk seminar 2019: Hva skal vi med skolebibliotek når alt er på Chromebook?

Trenger vi fortsatt skolebibliotek?  Bør ansvaret for skolebiblioteket ligge i skolen eller hos folkebiblioteket? Hvordan kan skolebiblioteket i framtidas skole se ut? Disse spørsmålene ble diskutert på årets bibliotekpolitiske seminar i Stavanger 19. september. 

Program og presentasjoner

Tidspunkt

Tittel

Navn

 

10:00 – 10:50

Bærekraftige partnerskap mellom skole og folkebibliotek

Kristin Skinstad van der Kooij

11:00 – 12:00

Mellom to stoler: skolebibliotek – kultur eller utdanning?

Faglig samtale ledet av Ann Berit Hulthin

Panel:

Anne Kristin Larsen (Udir)

Siri Ingvaldsen  (Fylkesbiblioteksjef, Sogn og Fjordane)

Trude Hoel (Lesesenteret, UiS)

Jørn Pedersen (Skolesjef i Stavanger)

Anne Torill Stensberg (Bibliotek- og kulturhussjef i Stavanger)

 

LUNSJ

 

 

 

12:45 – 13:30

Lesing på tvers av medier: dybdelesning i digitaliseringens tid

Anne Mangen, (Lesesenteret)

13:30 – 14:00

Skolebiblioteket i framtidas skole

Anne Kristine Larsen (Udir)

14:15 – 15:00

Språkløyper – nasjonal strategi for språk, lesing og skriving

Marit Aasen (Lesesenteret)

Språkløyper (Skolebibliotekpakkene ligger under “Lesing som grunnleggende ferdighet”

 

      

       

Logo Norsk bibliotekforeningLogo Sølvberget
Logo Rogaland fylkeskommune

Halmstadkonferansen 2019

Rogaland fylkesbibliotek sine to utskremte til konferansen var Tonje Salte Thorsen (Karmøy) og Marianne Hirzel (Haugesund). Her er deres oppsummering av en spennende konferanse.

Halmstadkonferansen har eksistert siden 1992 og er et samarbeid mellom de skandinaviske landene.  Konferansen går på rundgang i Sverige, Danmark og Norge. I år var det Vestfold fylkesbibliotek sin tur til å arrangere konferansen i samarbeid med regionbiblioteket i Halland (tilsvarer fylkesbibliotek) og Odense bibliotek.

De av oss som kom på søndag var invitert til sosialt samvær på Tønsberg og Færder bibliotek. Vi fikk en minikonsert av Lars Martin Myhre og en omvisning i det flotte biblioteket.

Mandag 29. april startet konferansen og temaet var Det relevante bibliotek

dav

Bibliotekets plass i et postdigitalt samfunn, Fredrik Syversen , direktør for næringsutvikling, IKT Norge

Syversen sier at Skandinavia ligger langt fremme i bruken av IKT. Som en følge av det må vi omskape og skape nye arbeidsplasser. Vi går mot et datadrevet samfunn – med åpne data, næringsutvikling og innovasjon lokalt – men åpne data er ikke lokalt næringsliv, men de fem store (Google, FB, Amazone, Microsoft, Apple)Bibliotekene har aldri vært viktigere – både for å bevare og integrere nye i Norge.

Hvordan får vi ungene opp å stå med alle de mulighetene som er? Hva er samfunnet etter internett? Han bruker Biblio Tøyen som et eksempel. Ungene blir lokket inn i biblioteket med mye annet, som Makerspace. Bøkene blir snikinnført etter hvert. Flere bibliotek har kodeklubber. Koding er til for at barna skal forstå og mestre sin egen rolle i det digitale samfunnet. De skal oppleve at det går an å være kreativ og skapende – også med bruk av teknologi.

Bibliotekene som møteplass. I databaserte jobber trenger ikke arbeidstageren å møte opp fysisk på jobb. Det kan sitte på biblioteket, det er gjerne nærmere hjemme og gratis nett. 

Anbefalt lesning: Palaces for the people / Eric Klingenberg. Omhandler bibliotek som møteplass.

På vei til Deichman Bjørvika – Knut Skansen

Knut Skansen, Deichman

Knut Skansen gav oss et innblikk i hvordan de har endret organisasjonen Deichmanske bibliotek. De har gått fra å være underlagt kulturetaten i Oslo kommune til å bli en egen etat. Nå slipper de mange omveier for å få i gjennom endringer. Han sier at endringer i en organisasjon tar lang tid, og Deichman har brukt flere år på å komme dit de er i dag. Han mener at større organisasjoner bruker lengre tid på endringer en de små. Selve endringsprosessen er det lederne som har ansvaret for, men en må ha med alle ansatte på endringene. Det er også viktig at alle blir hørt, for store endringer berører maktposisjoner, selvforståelse, faglig integritet og følelser. Faglig engasjement er en styrke, men også en svakhet.

Deichman jobber for å gjøre bibliotekansatte overflødig i låne- og veiledningssituasjonen. Ikke for å gjøre folk uten jobb, men for at de kan jobbe med andre ting. For å komme dit de er i dag, hadde de ekstern hjelp til kartlegging og utviklingsfasen. Ledere, ansatte og fagforeninger deltok i utredningen, som bestod av workshops og intervjuer. Alt endte ut i en rapport og forslag til organisering. Etter kartleggingen var det en prosess for å få en forankring og beslutning. Arbeidet med ledergruppen var det tøffeste, for mange ble degradert. Viktig å ha verneombud og tillitsvalgte med. Når det var forankret var det kompetansekartlegging, stillingsbeskrivelse, innplassering og lansering.

Analysen viste at det var for mye tid til indre arbeid, og for lite fokus og tid på publikum. Det var preget av at oppgaver var spredt på for mange. Mye demokrati, som ikke fungerte bra. Reaksjoner hos ansatte var alt fra sinne, lettelse, sorg og redsel for at de ikke skulle kunne klare jobben sin lenger. Det går stort sett bra nå, men det har vært tøft og det tar tid.

Att bli en del av samhãllet – kan biblioteken bidra till ungas sociala inkludering? – Ylva Saarinen

«Vilka ska med?» rapport utarbeidet for Myndigheten fõr ungdoms- och civilsamhällesfrågor.

Hva mener vi med sosial inkludering? Under 50% av svenske ungdommer i alderen 17-23 år føler ikke at de er inkludert i Sverige som land. Fokusgruppene beskriver at for delaktighet er møteplasser og aktiviteter viktig. På landsbygden mangler møteplasser – spesielt når du har passert 18 år. Det var nesten ingenting for de som ikke var interessert i sport, eller kirken. De følte seg utsatt når de forlot egne områder – det var små subtile signaler, og ikke snakk om trakassering. Likevel får det følger, som gjør at de ikke beveger seg på områder de ikke har tilhørighet til.

Rapporten gir uttrykk for hvordan de unge sier at de opplever situasjonen – det er ikke sikkert at det er slik det er, men det er slik de opplever det.

Nok perspektiver?
Om brukermedvirkning i Nedre Eiker. Jørgen Hovde

De fikk 350 000 til bibliotekutvikling fra NB til ny barneavdeling – metoden var brukermedvirkning. Innspill fra både brukere og ikke brukere (småbarnsforeldre) til hvordan den nye barneavdelingen 0-6 år skulle bli. Utfordringen var å få respondenter som ikke bruker biblioteket. De tok hensyn til hva brukerne ønsket, ikke de ansatte. De fikk en møbelsnekker til å bygge og designe de nye møblene.  Etter oppussingen har de hatt 45 % økning i besøkstallene i barneavdelingen.

Biblioteker og kunstig intelligens er en perfekt match –
Svein Arne Brygfjeld , leder for Nasjonalbibliotekets AI-lab

Vi fikk en innføring i Nasjonalbibliotekets arbeid med kunstig intelligens. Aktivitetene til NB rundt kunstig intelligens har fått navnet Nancy. De veileder Nancy til å lære av erfaring, det blir spennende å følge med på utviklingen.

Mellom stat og kommune. Fylkesbibliotekene 100 år – på vei inn i ny reform. Ragnar Audunson

Hvilken modell for regionale bibliotekoppgaver vil tjene samfunnet best fremover? Audunson tok oss med på en historisk reise. Han snakket om fylkesbibliotekenes spede begynnelse for 100 år siden til dagens oppgaver for fylkesbibliotekene. Fra inspektører som sjekket at det var ryddig i bibliotekene til å bli utviklingsaktører.

Kultursamverknadsmodellen och regionbibliotekens roll – Marian Ehrenberg.

Sverige fikk biblioteklov først i 2013. Da skulle regionene overta en del av statens oppgaver for å drive utviklingsarbeid. De får tilført midler utfra deres kulturplan(ansøktshandling). Regionbibliotekene får lite penger fra staten, men regionene satser med på kultur og tilfører regionbiblioteket ekstra midler. Regionbiblioteket er forankret hos folkebibliotekene.

Fra global visjon til lokal inspirasjon – Torbjørn Nilsson (Malmø) og Anette Mjøberg (Hässleholm)

Torbjørn snakket om global visjon og IFLA – de vil koble sammen et verdensbibliotek. Verden har endret seg mye siden IFLA ble grunnlagt i Skottland i 1927. Strukturen i IFLA skal endres. Global visjon ble etablert i 2017. Seks spørsmål ble stilt til 10 000 bibliotekarer over hele verden. Det var store likheter i hva de ønsket for bibliotekets utvikling og hva som var viktig. Det er skrevet en rapport med funn fra undersøkelsen og hvilke anbefalinger om videre handling. Anette snakket om hvorfor det er viktig at vi jobber internasjonalt og verdien av IFLA. Hun anbefaler alle å reise til Aten i august hvor det neste IFLA møtet skal finne sted.

Kjenn din kjerneoppgave – om å arbeide sammen og strukturert med utviklingen av bibliotekarens rolle og relevans – Morten Christensen.

Et bibliotek skal være multifunksjonell i Danmark. En må ha en rød tråd i utviklingen av biblioteket. Hvis en vil gjøre alt så blir en tilslutt ingenting. Vi kan risikere at oppgavene blir for mange til at vi ikke klarer å få til noe ting. Hva er bibliotekets relevans, en løpende dialog med samarbeidspartner. Hva vil en savne hvis biblioteket forsvinner?

Innovasjon: Det snakkes mye om utvikling, omstilling, forandring. Vi må ha et ståsted. For mange omstillinger og personalet kan bli omstillingstrette. Vi må ha fokuset der hvor vi utvikler driften. Kjerneoppgaver, hvordan kan vi løse de bedre. Omstilling skal alltid ha sitt klare mål på kjerneoppgavene. Kjerneoppgaven er det som binder det sammen, ikke arbeidsoppgavene. Hvem skal vi være noe spesielt for? Hvordan ser vi på målgruppen?

Verdi og effekt trenger ikke å være tall, kan være opplevelser, følelser, stemning. Hvilken følelse, stemning skal folk ha når de har vært hos oss og reiser fra oss.

Gjør vi det for eller med medborgeren? Vi trenger ikke å ha mange tilbud for å lykkes. Christensen råder oss til å tenke bibliotek, før bibliotekar.

Tusen takk til Rogaland fylkesbibliotek for at vi fikk med oss Halmstadkonferansen 2019.

Av: Marianne Hirzel, Haugesund folkebibliotek og Tonje Salte Thorsen, Karmøy folkebibliotek.

Bokbasens metadatakonferanse

En oppsummering av Bokbasens metadatakonferanse 9. april 2019.


Utsendt fra Rogaland: Ragnhild Kjøllmoen Aarø fra Karmøy og Gun Odny Nornes fra Haugesund

Bokbasen presenterte noe av de som de jobber med for tiden, og snakket om tilleggsproduktet som de anbefalte at vi kjøpte. Så delte Kristin Myklebust fra Oppegard bibliotek sine erfaringer med bruk av Bokbasens tilleggsprodukt.

Bjørn Kjetil Fredriksen fra Rogaland fylkesbibliotek hadde en sprek oppfordring til oss alle. Å bruke metadataene klokt og ikke gjøre for store endringer i dem for å unngå støy og for å ha økt kvalitet. Ved at alle ikke skal drive med katalogisering, så frigjør vi ressurser til formidling og fjernlånsarbeid. Nasjonalbiblioteket burde være totalleverandør av metadata. Lenge har det vært sagt at en må vente på storbybibliotekene og RDA osv. for at vi skal kunne ta den store opprydningen i postene, men nå er det på tide å ta vårrengjøringen. Bjørn Kjetil foreslo 2021. og et virkemiddel som kan tas i bruk for de som ikke vil være med på vasking av poster, er at de vil da bli utestengt fra fellesløsninger som f.eks Biblioteksøk.

Bjørn Kjetil med foredraget Felles metadata – Hva, hvorfor og hvordan

Irene Hole og Kari Mathisen hadde en gjennomgang om Nasjonalbibliotekets strategi for overgangen til RDA. Vi vil følge internasjonale standarder når vi nå går over til RDA. De viktigste endringene vil bli at vi får mindre bruk av forkortelser og skarpe klammer. Regelen om tre blir også borte. Generell materialbetegnelse blir gjort om fra 245$h til 336$ 337$ 338$ osv.  Det ble anbefalt å følge med på opplæringsvideoer fra Kungliga bibliotek og bibliotekutvikling.no

Fride Fosseng fra Bokbasen guidet oss igjennom Mark21 og RDA.
Marc21 skal erstatte Normarc så fort systemene får det opp å gå (høst 2019). Det kommer til å komme Deweynumre i skjønnlitteraturen. Regelen om tre går ut. Vi kan ta med flere forfattere i 700$ uten at de er nevnt i 245$c. Generell materialbetegnelse faller bort i 245$h, og vi får disse nye tagene 336, 337, 338, 344, 346, 347, 385. Forlag skal registreres slik som de står i boka. I 100$4 kan vi registrere rollen til personene f.eks: aut-forfatter, trl-oversetter.

Bibliofil og Mikromarc/Quria presenterte hvordan de så for seg at RDA skulle implementeres i deres system.  Fordelene med RDA fra deres synspunkt var at det nå er flere bi-innførsler, det blir brukt internasjonale standarder, bedre visning for brukere når det blir færre forkortelser, og enklere overgang til Linked data. Ulempene er at det blir mer komplisert for de som katalogiserer. Biblioteksystemer anbefalte også sterkt at en ikke skulle røre kjernedataene i metadataene. I bibliofil vil det også legge inn at det skal bli vanskeligere å forandre på kjernedataene. Overgangen til Mark21 vil skje i løpet av høsten.

Unni Knutsen fra Universitetsbiblioteket har brukt Mark21 siden 2015. Hun anbefaler oss å ikke bare katalogisere på autopilot i begynnelsen, men slår opp forskjellige ting i RDA-toolbox, slik at vi lærer oss RDA.

Trond Aalberg fra Oslo Met snakket om Verk, Manifestasjon, Uttrykk og Eksemplar og relasjoner mellom disse. Dette er bakgrunnen for FRBR som er forløperen til LRM.

Tekst og foto: Ragnhild Kjøllmoen Aarø og Gunn Odny Nornes

Hei Siri, kan du anbefale en god bok til meg?

En kort oppsummering av konferansen om søking i framtida, Nasjonalbiblioteket 3. april 2019.

Man kunne like gjerne sagt, «Hei Google» eller «Hey Alexa» – alt etter hvilken smarttelefon eller smarthøyttaler man har liggende i lommen eller stående på kjøkkenbenken.

På denne konferansedagen på Nasjonalbiblioteket, var det nemlig dagens og fremtidens søkevaner som var i fokus. Her løftet bidragene diskusjonen om hvordan bibliotekene som forvaltere av litteratur og informasjon kan gjøre samlingene våre søkbare på lik linje med, eller bedre enn, kommersielle tjenester som Netflix, Spotify, Zalando og lignende.

Essensen i debatten som Nasjonalbiblioteket ønsker vi tar, kom frem i en sidebemerkning fra dyktige Elise Conradi: “De fleste av dere vet hvordan en MARC-post ser ut, dessverre…” En kommentar de aller fleste i salen humret godt av, samtidig som man merker at det rykker litt i bibliotekarbeinet.

Så nå er det bare å kjøre debatt!

Konferansedeltakere fra Rogaland
Ragnhild E Vaaland (Hå), Kari Kolnes (Sola), Eli D. Haugstad (Time) og Helene Nord-Varhaug (Gjesdal)

De utsendte representantene fra Biblioteket i Hå, Sola bibliotek, Time bibliotek og Gjesdal folkebibliotek takker Rogaland fylkesbibliotek for turen!

Folkets bibliotek? Samhold og innhold – Bibliotekpolitisk seminar 2018

Hovedtaler på årets bibliotekpolitiske seminar i Stavanger er Joacim Hansson, professor ved Universitetet i Væxsjø. Han ble tidligere i år omtalt som den skarpeste systemkritikeren innen nordisk bibliotekforskning på Bibliotekettarsaka.com. Sammen med ham og et utvalg erfarne og reflekterte aktører på det norske bibliotekfeltet, vil vi drøfte spørsmål som

  • Hva vil vi med bibliotekene?
  • Hva skal bibliotekene være i en digital tidsalder?
  • Hvilke endringer / grep må til for at bibliotekene skal oppfylle den rollen vi ønsker det skal ha?
  • Får vi bedre skolebibliotek når kultur og utdanning integreres tettere?
  • Hva er et realistisk bibliotektilbud i kommuner med mellom 1000 og 10 000 innbyggere? Kan resten av bibliotekfeltet spille de små bibliotekene gode?
  • Samarbeid mellom fag-, forsknings- og folkebibliotek: er det utfordringer som kan møtes bedre dersom vi løser opp i silotenkingen og tenker kun «bibliotek», uten prefiks?

20. september 2018, Sølvberget, Stavanger. Program og påmelding på Kapittelfestivalens nettsider.

Foredragsholdere og paneldeltakere

Joacim Hansson, portrettJoacim Hansson (til venstre) er professor i biblioteks- og informasjonsvitenskap ved Linnéuniversitetet i Växjö i Sverige. Han har blant annet forsket på bibliotekenes identitetsutvikling, og har publisert en rekke populærvitenskapelige tekster om bibliotek og bibliotekarer. Han sitter i den nasjonale referansegruppen for den svenske bibliotekstrategien.

Svein Arne Tinnesand (innleder til debatt) er avdelingsdirektør bibliotekutvikling ved Nasjonalbiblioteket. Han er en kjent profil i det norske bibliotekfeltet, og har tidligere vært biblioteksjef i Randaberg, fylkesbiblioteksjef i Rogaland, leder av Norsk bibliotekforening og politisk rådgiver for SV på Stortinget.

Anne Torill Stensberg (debattpanel) ble ansatt som bibliotek- og kulturhussjef på Sølvberget i mars 2018. Hun er utdannet bibliotekar, med erfaring fra lederstillinger i Statoil og på Sølvberget (1999-2009). Hun har også bibliotekerfaring fra Sarpsborg og Sola, og har studert kulturfag.

Georg Arnestad (debattpanel) er seniorrådgiver og kulturforsker ved Høgskolen på Vestlandet. Han har jobbet som redaktør, saksprosaforfatter, avdelingsdirektør ved Høgskolen i Sogn og Fjordane, og er en mye brukt rådgiver for kulturdepartementet og norsk kulturråd.  Han er en markant stemme i den offentlige kulturdebatten, og har i mange år stilt spørsmål ved bibliotekenes prioriteringer og retning.

Freddy Øvstegård (debattpanel) er Stortingets yngste innvalgte representant i perioden 2017-2021 og sitter i Familie- og kulturkomiteen. Frontet i april 2018 et forslag om et femårig nasjonalt bibliotekløft i sju punkter: Nasjonal bibliotekstrategi på tvers av forvaltningsnivåer, øremerkede midler, nasjonale lisenser, kompetanseheving, nye biblioteklokaler, nærhet til bibliotek ved kommunesammenslåing, skolebibliotek

Line Hansen Hjellup (debatpanel og foredrag) er lærer og skolebibliotekar ved Spangereid skole, og pedagogisk veileder i lesing ved Kompetansesenter Sør. Hun har erfaring fra foredragsvirksomhet innen lesing og skolebibliotek, og har over en lengre periode jobbet systematisk med satsing på lesing og bruk av skolebiblioteket. Skolebiblioteket på Spangereid ble nominert til Året bibliotek i 2014 og Spangereid skole fikk tildelt Lesesenterets lesepris i 2015. I år har hun gitt ut boka Skolebiblioteket. Læring og leseglede i grunnskolen, sammen med medforfattere Anne Håland, Joron Pihl og Arne Svingen. Boka forklarer hvorfor skolebiblioteket bør være en sentral del av den pedagogiske virksomheten i enhver skole

Espen Røsbak (debattleder) har vært Kapittel-sjef siden 2011. Han er utdannet litteraturviter.

Birgithe Schumann-Olsen (foredrag) er biblioteksjef i Øvre Eiker, en kommune med 15 000 innbyggere, hovedbibliotek i rådhuset og to kombinasjonsbibliotek ute i skolene, 7,2 ansatte, meråpent, utstyrssentral,  arrangement og aktiviteter for alle aldersgrupper. Birgithe har jobbet som bibliotekar i videregående skole og ved Drammen biblioteket, og som leder for Norsk bibliotekforening avdeling Buskerud.

Lars Egeland (foredrag) er direktør for læringssenter og bibliotek ved OsloMet og nestleder i Norsk bibliotekforening. Han er aktiv i SV og har hatt politiske verv på flere nivåer. Blogger regelmessig blant annet om kunnskaps- og kulturpolitikk.

 

Seminaret arrangeres av Norsk bibliotekforening avdeling Rogaland, Rogaland fylkesbibliotek og Sølvberget

Logo NBF Logo - RFK Sølvberget logo

 

Translate »