Bibliotekene sine tjenester blir først og fremst mer tilgjengelige for folk flest. Det blir enklere å bruke, lettere å søke og finne fram i og mange vil merke at de blir mer selvhjulpne med det nye systemet.
Den nye løsningen Bibliofil leveres av Bibliotek-Systemer A/S og tas i bruk på de fleste folkebibliotek og skolebibliotek i Rogaland.
– Rogaland er det første fylket som kjører et slikt anbud der så mange kommuner er med. Vi har opplevd stor interesse for prosjektet fra hele landet, og forventer lignende anbudsprosesser fra andre fylker i tiden framover, sier fylkesbiblioteksjef Britt Ellingsdalen.
De ansatte i bibliotekene vil merke at de får en helt ny mobilitet, da de alltid har muligheten for å ta biblioteksystemet med seg i lommen. Videre vil grensesnittene for lånere og ansatte i større grad smelte sammen, slik at publikum kjenner igjen det de ansatte viser og de ansatte har bedre forutsetninger for å veilede lånerne direkte på deres enheter. Det nye biblioteksystemet vil også få en bedre kobling mellom bibliotekenes fysiske og digitale samlinger.
Starter i Sandnes
Sandnes bibliotek blir et av de første bibliotekene som skifter til det nye biblioteksystemet allerede i september. Deretter vil alle kommunene og skolene tas fortløpende til alle er over på det nye systemet i løpet av høsten 2021.
– Vi har ventet lenge på dette, og ser fram til en enklere hverdag for både lånere og ansatte, sier avdelingsleder Anne Tjørhom Frick ved Sandnes bibliotek.
Folkets valg
– Du kjøper ikke en bil du ikke har prøvekjørt eller et hus der du ikke har vært på visning. Det samme prinsippet bør gjelde for kjøp av it-systemer. Det er viktig å teste ut funksjonalitet, arbeidsprosesser og brukergrensesnitt på dem som faktisk skal bruke løsningene, sier fylkesbiblioteksjefen.
I anbudsarbeidet for nytt biblioteksystem er det testet noen forhåndsdefinerte arbeidsprosesser, fordelt på vanlige bibliotekbrukere, skoleelever og ansatte i bibliotekene. Resultatet og tilbakemeldingene fra de som testet systemet har vært avgjørende for hvilket system vi valgte.
Økt samarbeid
– Vi er godt fornøyde med valget vi har tatt, og gleder oss til kommunene tar det det nye biblioteksystemet i bruk. Dette åpner for mange muligheter for tettere samarbeid mellom bibliotekene i Rogaland, sier fylkesbiblioteksjefen.
– Det viktigste er uansett at dette er en god løsning, med stor fleksibilitet som også framstår endringsdyktig i årene som kommer. Den digitale utviklingen går fort, og skal vi henge med i utviklingen var det viktig for oss å få et system og en leverandør som deler våre tanker om et moderne biblioteksystem, avslutter fylkesbiblioteksjef Britt Ellingsdalen.
En oppsummering av Bokbasens metadatakonferanse 9. april 2019.
Utsendt fra Rogaland: Ragnhild Kjøllmoen Aarø fra Karmøy og Gun Odny Nornes fra Haugesund
Bokbasen presenterte noe av de som de jobber med for tiden, og snakket om tilleggsproduktet som de anbefalte at vi kjøpte. Så delte Kristin Myklebust fra Oppegard bibliotek sine erfaringer med bruk av Bokbasens tilleggsprodukt.
Bjørn Kjetil Fredriksen fra Rogaland fylkesbibliotek hadde en sprek oppfordring til oss alle. Å bruke metadataene klokt og ikke gjøre for store endringer i dem for å unngå støy og for å ha økt kvalitet. Ved at alle ikke skal drive med katalogisering, så frigjør vi ressurser til formidling og fjernlånsarbeid. Nasjonalbiblioteket burde være totalleverandør av metadata. Lenge har det vært sagt at en må vente på storbybibliotekene og RDA osv. for at vi skal kunne ta den store opprydningen i postene, men nå er det på tide å ta vårrengjøringen. Bjørn Kjetil foreslo 2021. og et virkemiddel som kan tas i bruk for de som ikke vil være med på vasking av poster, er at de vil da bli utestengt fra fellesløsninger som f.eks Biblioteksøk.
Bjørn Kjetil med foredraget Felles metadata – Hva, hvorfor og hvordan
Irene Hole og Kari Mathisen hadde en gjennomgang om Nasjonalbibliotekets strategi for overgangen til RDA. Vi vil følge internasjonale standarder når vi nå går over til RDA. De viktigste endringene vil bli at vi får mindre bruk av forkortelser og skarpe klammer. Regelen om tre blir også borte. Generell materialbetegnelse blir gjort om fra 245$h til 336$ 337$ 338$ osv. Det ble anbefalt å følge med på opplæringsvideoer fra Kungliga bibliotek og bibliotekutvikling.no
Fride Fosseng fra Bokbasen guidet oss igjennom Mark21 og RDA. Marc21 skal erstatte Normarc så fort systemene får det opp å gå (høst 2019). Det kommer til å komme Deweynumre i skjønnlitteraturen. Regelen om tre går ut. Vi kan ta med flere forfattere i 700$ uten at de er nevnt i 245$c. Generell materialbetegnelse faller bort i 245$h, og vi får disse nye tagene 336, 337, 338, 344, 346, 347, 385. Forlag skal registreres slik som de står i boka. I 100$4 kan vi registrere rollen til personene f.eks: aut-forfatter, trl-oversetter.
Bibliofil og Mikromarc/Quria presenterte hvordan de så for seg at RDA skulle implementeres i deres system. Fordelene med RDA fra deres synspunkt var at det nå er flere bi-innførsler, det blir brukt internasjonale standarder, bedre visning for brukere når det blir færre forkortelser, og enklere overgang til Linked data. Ulempene er at det blir mer komplisert for de som katalogiserer. Biblioteksystemer anbefalte også sterkt at en ikke skulle røre kjernedataene i metadataene. I bibliofil vil det også legge inn at det skal bli vanskeligere å forandre på kjernedataene. Overgangen til Mark21 vil skje i løpet av høsten.
Unni Knutsen fra Universitetsbiblioteket har brukt Mark21 siden 2015. Hun anbefaler oss å ikke bare katalogisere på autopilot i begynnelsen, men slår opp forskjellige ting i RDA-toolbox, slik at vi lærer oss RDA.
Trond Aalberg fra Oslo Met snakket om Verk, Manifestasjon, Uttrykk og Eksemplar og relasjoner mellom disse. Dette er bakgrunnen for FRBR som er forløperen til LRM.
Tekst og foto: Ragnhild Kjøllmoen Aarø og Gunn Odny Nornes
Anbud på felles biblioteksystem for folke- og skolebibliotekene i Rogaland er nå lyst ut. Prosjektet ser positivt på at flere biblioteker og samarbeidsprosjekter drar nytte av vårt arbeid, og bidrar til dette med å dele dokumentene som er utarbeidet.Konkurransegrunnlag og kravspesifikasjon finner dere på Doffin: https://www.doffin.no/Notice/Details/2019-312133.
Bjørn Kjetil Fredriksen er leid inn fra Sølvberget fra 01. februar til 30. juni 2019, for å støtte fylkesbiblioteket med evaluering av tilbud.
21. november arrangerte Rogaland fylkesbibliotek og prosjektgruppa for felles innkjøp av nytt biblioteksystem i Rogaland et åpent dialogmøte med mulige leverandører i Sandnes bibliotek. Takk til Biblioteksystemer, Axiell, Systematic og Libriotech for interessante presentasjoner! Leverandørene har ulike strategier og måter å jobbe på, men er enige om de grunnleggende premissene: framtidens biblioteksystemer har åpne grensesnitt, snakker med hverandre og med resten av verden, og er enkle og intuitive å bruke.
Vårt utgangspunkt er at vi ønsker oss et nasjonalt biblioteksystem, og samtidig ønsker vi oss flere systemleverandører og konkurranse i markedet, ikke monopol. Vi tror at vi kan få begge deler!
De grunnleggende komponentene i et nasjonalt biblioteksystem vil være nasjonalt låneregister og en felles metadatabrønn / bokbase. Nasjonal metadatabrønn er noe vi ønsker oss, på nåværende tidspunkt er felles metadatabrønn kun et lokalt initiativ hos de fire storbybibliotekene, Stavanger, Bergen, Trondheim og Kristiansand.
For å kunne bruke disse (og andre) fellesløsningene fullt ut, må biblioteksystem i norske folke- og skolebibliotek være åpne for integrasjon. Som kunder kan vi påvirke dette gjennom å stille krav om åpne API’er og åpne standarder for datautveksling når vi legger biblioteksystemene våre ut på anbud. Vi må ha noen grunnleggende krav som er felles for alle, og dette er bakgrunnen for at bibliotekene i Rogaland nå bygger videre på storbybibliotekenes kravspesifikasjon. Vi oppfordrer andre bibliotek som skal kjøpe inn nye biblioteksystem til å gjøre det samme!
Rogaland fylkeskommune inviterer alle kommunene i fylket til å delta i et felles anbud for nytt biblioteksystem. Formålet med felles biblioteksystem er å kvalitetssikre bibliotektilbudet til publikum, gi bedre digitale tjenester og legge til rette for utvikling av nye tjenester pålagt i Bibliotekloven. Innkjøpet kan omfatte både folkebibliotek og bibliotek i grunnskolen, samt skolebibliotekene i fylkeskommunens videregående skoler.
Biblioteksystemet er navet i bibliotekenes daglige drift, og håndterer all logistikk knyttet til bokinnkjøp, utlån, reserveringer, innlån fra andre bibliotek, låneregister og regninger. Biblioteksystemene har stor påvirkning på hvordan ressursene brukes i hverdagen og hvilke tjenester biblioteket kan tilby sine brukere. Et nytt, felles biblioteksystem skal gi bedre publikumstjenester og en mer effektiv arbeidshverdag for de ansatte.
Framdriftsplan per 11. juli 2018:
11. september 2018: dialogkonferanse med aktuelle leverandører, Sandnes bibliotek
15. desember 2018: kommunenes frist for å melde seg som part i anbudet
7. januar 2019: konkurransegrunnlaget sendes på høring til deltakerkommunene
14. januar 2019: kommunenes frist for godkjenning av konkurransegrunnlaget
1. februar 2019: kunngjøring av anbud
Mars/april 2019: evaluering
Mai 2019: meddelelse konkurranseresultat, signering av kontrakt
Det økonomiske ansvaret for anskaffelsen etter at kontrakten er signert, ligger hos kommunen. Utgiftene fordeles i henhold til en fordelingsnøkkel basert på folketall.
Det jobbes på alle kanter med å få på plass personvernerklæringer i henhold til EUs personverndirektiv, GDPR, og bibliotekene er ikke noe unntak. Den mest omfattende innsamlingen av persondata i bibliotekene foregår via biblioteksystemene. For folkebibliotekene i Rogaland vil det i hovedsak si Mikromarc, Bibliofil og eBokBib. I disse systemene finner vi lånehistorikk og lånedata. I tillegg har vi tjenester fra eksterne leverandører som Sommerles og Pressreader. Bibliotekene samler også inn data som kan knyttes til personlige brukere på nett via informasjonskapsler (coockies) og sosial medier. Dette er et komplekst samspill der mange leverandører er involvert, som Facebook, WordPress, Google etc.
Formålet med direktivet og personvernerklæringene er at brukerne lett skal finne informasjon om hvilke personopplysninger vi samler inn, hvem som har tilgang til dem, hvordan de lagres og hvem de deles med. Bibliotekene skal ikke ta ansvar for hvordan multinasjonale konsern ivaretar personvern, men vi må gjøre våre brukere oppmerksomme på hvordan de kan beskytte seg selv dersom de ikke ønsker å bli “sporet” når de bruker våre tjenester.
I løpet av høsten 2018 vil fylkesbiblioteket arrangere et info- og arbeidsmøte om personvern i bibliotek, med forbedring av mal for personvernerklæringen på programmet.
