Sommerles 2019

Sommerles 2019 er i gang, og allerede er nesten 30% barna i 1ste – 7ende klasse i sommerles-kommunene i Rogaland registrert. Bokn, Gjesdal, Tysvær og Hå har allerede en oppslutning på over 50%! På landsbasis er gjennomsnittlig deltagelse akkurat nå 18,7%, og det er også et godt resultat for en frivillig lesekampanje.

Sommerles.no er en digital lesekampanje for 1.-7. klasse som varer fra 1. juni til 31. august.  På nettsiden sommerles.no kan barna lage sin egen profil, registrere bøker, få lesetips, løse oppgaver og følge med på hva vennene leser.

Til bibliotekene: deltakerbibliotek får tilgang til Sommerles-facebookgruppe og Sommerlesbloggen. Husk å abonnere på bloggen for å få oppdatert informasjon om kampanjen!

23 kommuner i Rogaland er med i lesekampanjen Sommerles 2019.  Følg med på nettsidene til ditt lokale bibliotek!

Barnebokbad i Dalane

Fredag 7. juni var det bokbad med forfatteren Arne Svingen i Eigersund og i Lund. Bokbadene er en del av bibliotekene i Rogaland sitt bidrag til Bokåret 2019.

I Eigersund ble bokbadet ledet av Angelina, Julie og Thelma fra 6B på Eigerøy skole, med ca. 70 elever og lærere fra 5. og 6. trinn som publikum. I Lund var det Juliane Skåland, Emma Moen, Rikke Hove og Katrine Hognestad som ledet an, med sjetteklassingene fra alle skolene i Lund i salen.

 
Barnebokbad Arne Svingen, Egersund

Arne Svingen intervjues på Eigersund folkebibliotek av Angelina, Julie og Thelma fra 6B på Eigerøy skole.

 

I regi av Bokåret 2019 vil det arrangeres flere barnebokbad i Rogaland til høsten, da med forfatterne Hilde Hagerup og Hasse Hope. Vi gleder oss!

Bokbadene arrangeres av bibliotekene i Rogaland i samarbeid med Rogaland fylkeskommune og med støtte fra Nasjonalbiblioteket.

 

Skjermdump Avisen Agder

Artikkel i Avisen Agder (fordrer abonnement)

Mer informasjon om metodikken bak barnebokbad på barnebokbad.no

Halmstadkonferansen 2019

Rogaland fylkesbibliotek sine to utskremte til konferansen var Tonje Salte Thorsen (Karmøy) og Marianne Hirzel (Haugesund). Her er deres oppsummering av en spennende konferanse.

Halmstadkonferansen har eksistert siden 1992 og er et samarbeid mellom de skandinaviske landene.  Konferansen går på rundgang i Sverige, Danmark og Norge. I år var det Vestfold fylkesbibliotek sin tur til å arrangere konferansen i samarbeid med regionbiblioteket i Halland (tilsvarer fylkesbibliotek) og Odense bibliotek.

De av oss som kom på søndag var invitert til sosialt samvær på Tønsberg og Færder bibliotek. Vi fikk en minikonsert av Lars Martin Myhre og en omvisning i det flotte biblioteket.

Mandag 29. april startet konferansen og temaet var Det relevante bibliotek

dav

Bibliotekets plass i et postdigitalt samfunn, Fredrik Syversen , direktør for næringsutvikling, IKT Norge

Syversen sier at Skandinavia ligger langt fremme i bruken av IKT. Som en følge av det må vi omskape og skape nye arbeidsplasser. Vi går mot et datadrevet samfunn – med åpne data, næringsutvikling og innovasjon lokalt – men åpne data er ikke lokalt næringsliv, men de fem store (Google, FB, Amazone, Microsoft, Apple)Bibliotekene har aldri vært viktigere – både for å bevare og integrere nye i Norge.

Hvordan får vi ungene opp å stå med alle de mulighetene som er? Hva er samfunnet etter internett? Han bruker Biblio Tøyen som et eksempel. Ungene blir lokket inn i biblioteket med mye annet, som Makerspace. Bøkene blir snikinnført etter hvert. Flere bibliotek har kodeklubber. Koding er til for at barna skal forstå og mestre sin egen rolle i det digitale samfunnet. De skal oppleve at det går an å være kreativ og skapende – også med bruk av teknologi.

Bibliotekene som møteplass. I databaserte jobber trenger ikke arbeidstageren å møte opp fysisk på jobb. Det kan sitte på biblioteket, det er gjerne nærmere hjemme og gratis nett. 

Anbefalt lesning: Palaces for the people / Eric Klingenberg. Omhandler bibliotek som møteplass.

På vei til Deichman Bjørvika – Knut Skansen

Knut Skansen, Deichman

Knut Skansen gav oss et innblikk i hvordan de har endret organisasjonen Deichmanske bibliotek. De har gått fra å være underlagt kulturetaten i Oslo kommune til å bli en egen etat. Nå slipper de mange omveier for å få i gjennom endringer. Han sier at endringer i en organisasjon tar lang tid, og Deichman har brukt flere år på å komme dit de er i dag. Han mener at større organisasjoner bruker lengre tid på endringer en de små. Selve endringsprosessen er det lederne som har ansvaret for, men en må ha med alle ansatte på endringene. Det er også viktig at alle blir hørt, for store endringer berører maktposisjoner, selvforståelse, faglig integritet og følelser. Faglig engasjement er en styrke, men også en svakhet.

Deichman jobber for å gjøre bibliotekansatte overflødig i låne- og veiledningssituasjonen. Ikke for å gjøre folk uten jobb, men for at de kan jobbe med andre ting. For å komme dit de er i dag, hadde de ekstern hjelp til kartlegging og utviklingsfasen. Ledere, ansatte og fagforeninger deltok i utredningen, som bestod av workshops og intervjuer. Alt endte ut i en rapport og forslag til organisering. Etter kartleggingen var det en prosess for å få en forankring og beslutning. Arbeidet med ledergruppen var det tøffeste, for mange ble degradert. Viktig å ha verneombud og tillitsvalgte med. Når det var forankret var det kompetansekartlegging, stillingsbeskrivelse, innplassering og lansering.

Analysen viste at det var for mye tid til indre arbeid, og for lite fokus og tid på publikum. Det var preget av at oppgaver var spredt på for mange. Mye demokrati, som ikke fungerte bra. Reaksjoner hos ansatte var alt fra sinne, lettelse, sorg og redsel for at de ikke skulle kunne klare jobben sin lenger. Det går stort sett bra nå, men det har vært tøft og det tar tid.

Att bli en del av samhãllet – kan biblioteken bidra till ungas sociala inkludering? – Ylva Saarinen

«Vilka ska med?» rapport utarbeidet for Myndigheten fõr ungdoms- och civilsamhällesfrågor.

Hva mener vi med sosial inkludering? Under 50% av svenske ungdommer i alderen 17-23 år føler ikke at de er inkludert i Sverige som land. Fokusgruppene beskriver at for delaktighet er møteplasser og aktiviteter viktig. På landsbygden mangler møteplasser – spesielt når du har passert 18 år. Det var nesten ingenting for de som ikke var interessert i sport, eller kirken. De følte seg utsatt når de forlot egne områder – det var små subtile signaler, og ikke snakk om trakassering. Likevel får det følger, som gjør at de ikke beveger seg på områder de ikke har tilhørighet til.

Rapporten gir uttrykk for hvordan de unge sier at de opplever situasjonen – det er ikke sikkert at det er slik det er, men det er slik de opplever det.

Nok perspektiver?
Om brukermedvirkning i Nedre Eiker. Jørgen Hovde

De fikk 350 000 til bibliotekutvikling fra NB til ny barneavdeling – metoden var brukermedvirkning. Innspill fra både brukere og ikke brukere (småbarnsforeldre) til hvordan den nye barneavdelingen 0-6 år skulle bli. Utfordringen var å få respondenter som ikke bruker biblioteket. De tok hensyn til hva brukerne ønsket, ikke de ansatte. De fikk en møbelsnekker til å bygge og designe de nye møblene.  Etter oppussingen har de hatt 45 % økning i besøkstallene i barneavdelingen.

Biblioteker og kunstig intelligens er en perfekt match –
Svein Arne Brygfjeld , leder for Nasjonalbibliotekets AI-lab

Vi fikk en innføring i Nasjonalbibliotekets arbeid med kunstig intelligens. Aktivitetene til NB rundt kunstig intelligens har fått navnet Nancy. De veileder Nancy til å lære av erfaring, det blir spennende å følge med på utviklingen.

Mellom stat og kommune. Fylkesbibliotekene 100 år – på vei inn i ny reform. Ragnar Audunson

Hvilken modell for regionale bibliotekoppgaver vil tjene samfunnet best fremover? Audunson tok oss med på en historisk reise. Han snakket om fylkesbibliotekenes spede begynnelse for 100 år siden til dagens oppgaver for fylkesbibliotekene. Fra inspektører som sjekket at det var ryddig i bibliotekene til å bli utviklingsaktører.

Kultursamverknadsmodellen och regionbibliotekens roll – Marian Ehrenberg.

Sverige fikk biblioteklov først i 2013. Da skulle regionene overta en del av statens oppgaver for å drive utviklingsarbeid. De får tilført midler utfra deres kulturplan(ansøktshandling). Regionbibliotekene får lite penger fra staten, men regionene satser med på kultur og tilfører regionbiblioteket ekstra midler. Regionbiblioteket er forankret hos folkebibliotekene.

Fra global visjon til lokal inspirasjon – Torbjørn Nilsson (Malmø) og Anette Mjøberg (Hässleholm)

Torbjørn snakket om global visjon og IFLA – de vil koble sammen et verdensbibliotek. Verden har endret seg mye siden IFLA ble grunnlagt i Skottland i 1927. Strukturen i IFLA skal endres. Global visjon ble etablert i 2017. Seks spørsmål ble stilt til 10 000 bibliotekarer over hele verden. Det var store likheter i hva de ønsket for bibliotekets utvikling og hva som var viktig. Det er skrevet en rapport med funn fra undersøkelsen og hvilke anbefalinger om videre handling. Anette snakket om hvorfor det er viktig at vi jobber internasjonalt og verdien av IFLA. Hun anbefaler alle å reise til Aten i august hvor det neste IFLA møtet skal finne sted.

Kjenn din kjerneoppgave – om å arbeide sammen og strukturert med utviklingen av bibliotekarens rolle og relevans – Morten Christensen.

Et bibliotek skal være multifunksjonell i Danmark. En må ha en rød tråd i utviklingen av biblioteket. Hvis en vil gjøre alt så blir en tilslutt ingenting. Vi kan risikere at oppgavene blir for mange til at vi ikke klarer å få til noe ting. Hva er bibliotekets relevans, en løpende dialog med samarbeidspartner. Hva vil en savne hvis biblioteket forsvinner?

Innovasjon: Det snakkes mye om utvikling, omstilling, forandring. Vi må ha et ståsted. For mange omstillinger og personalet kan bli omstillingstrette. Vi må ha fokuset der hvor vi utvikler driften. Kjerneoppgaver, hvordan kan vi løse de bedre. Omstilling skal alltid ha sitt klare mål på kjerneoppgavene. Kjerneoppgaven er det som binder det sammen, ikke arbeidsoppgavene. Hvem skal vi være noe spesielt for? Hvordan ser vi på målgruppen?

Verdi og effekt trenger ikke å være tall, kan være opplevelser, følelser, stemning. Hvilken følelse, stemning skal folk ha når de har vært hos oss og reiser fra oss.

Gjør vi det for eller med medborgeren? Vi trenger ikke å ha mange tilbud for å lykkes. Christensen råder oss til å tenke bibliotek, før bibliotekar.

Tusen takk til Rogaland fylkesbibliotek for at vi fikk med oss Halmstadkonferansen 2019.

Av: Marianne Hirzel, Haugesund folkebibliotek og Tonje Salte Thorsen, Karmøy folkebibliotek.

Hei Siri, kan du anbefale en god bok til meg?

En kort oppsummering av konferansen om søking i framtida, Nasjonalbiblioteket 3. april 2019.

Man kunne like gjerne sagt, «Hei Google» eller «Hey Alexa» – alt etter hvilken smarttelefon eller smarthøyttaler man har liggende i lommen eller stående på kjøkkenbenken.

På denne konferansedagen på Nasjonalbiblioteket, var det nemlig dagens og fremtidens søkevaner som var i fokus. Her løftet bidragene diskusjonen om hvordan bibliotekene som forvaltere av litteratur og informasjon kan gjøre samlingene våre søkbare på lik linje med, eller bedre enn, kommersielle tjenester som Netflix, Spotify, Zalando og lignende.

Essensen i debatten som Nasjonalbiblioteket ønsker vi tar, kom frem i en sidebemerkning fra dyktige Elise Conradi: “De fleste av dere vet hvordan en MARC-post ser ut, dessverre…” En kommentar de aller fleste i salen humret godt av, samtidig som man merker at det rykker litt i bibliotekarbeinet.

Så nå er det bare å kjøre debatt!

Konferansedeltakere fra Rogaland
Ragnhild E Vaaland (Hå), Kari Kolnes (Sola), Eli D. Haugstad (Time) og Helene Nord-Varhaug (Gjesdal)

De utsendte representantene fra Biblioteket i Hå, Sola bibliotek, Time bibliotek og Gjesdal folkebibliotek takker Rogaland fylkesbibliotek for turen!

Translate »